Reisebrevene

 Reiserute

 Båt

 Linker

 Mannskap

 Gjestebok

 Blog

Anne Grethe og Fred på langtur med

Dream Catcher

 

  

 

                                                       

Mustique 29 januar 

 

Vi kommer sent om ettermiddagen etter å ha hatt en fin seilas fra Union Island. Pippa og Andrew har allerede kommet, og Andrew møter oss i Daimen, en knøttliten dingi som ikke står i forhold til store, vakre Blue Cowrie. Han hjelper oss å få festet fortøyningen til bøyen . I  Britannia bay ligger også Sailabout og det blir et hyggelig gjensyn med dem. Hans Fredrik har fortsatt problemer med tennene sine, men går nå en lysere tid i møte, ettersom tannbehandlingen nærmer seg slutten. Jeg er veldig glad for at vi ikke har hatt problemer med tenner på turen, tannleger er best hjemme!

 

 

 

På kvelden hadde vi en uforglemmelig aften på Basils bar. Her er det masse mennesker, og de fleste er unge, glade og liker å danse. Det er ikke den verste musikken å danse til heller:) Nana Gillespie, søsteren til den ikke så ukjente Dizzie opptrådte hele uka, og det svingte hver kveld. Neste kveld arrangerte vi middags stafett mellom Blue Cowrie, Sailabout og oss. Vi startet med forrett i Blue C

owrie, nydelige grillede kyllingspyd og rompunsj. Deretter mesket vi  oss med hjemmelaget lasagne hos Sailabout. Kveldens siste rett var sjokolade mousse med Eisswein i Dream Catcher.

         

 

 

Med slike menyer sier det seg selv at vi må trimme for harde livet. Hver morgen samler vi oss på stranda, og løper en hakvtimes tid. Riktignok så spaserer Andrew mens vi jogger, men  han er flink med muntre tilrop.

 

Mustique er en herlig øy. Selv om den er  kunstig, er den vakker. Masse blomsterprakt, fugleliv, vaiende palmer og store parker gjør  joggingen til en "lek". Øyas historie er trist lesing og  følger samme mønster som de fleste andre karibiske øyer. For å forstå den karibiske bakgrunnen er det nødvendig å kjenne til hva som skjedde under slavetiden på øyene. Slavehandelen foregikk i omkring 250 år, fra begynnelsen av 1600 hundretallet til midt på 1850 tallet. Hvor mange slaver profesjonelle slavehandlere fraktet fra Afrika til Sør Amreika, Vestindia , Mellom -Amerika og Nord-Amerika vet ingen med sikkerhet. Noen forskere sier 15 millioner, andre mener 50 millioner er et riktigere tall. Det er blitt sagt at om Atlanterhavet skulle tørke ut, vil vi kunne lese ruten slaveskipene tok ved å følge menneskeknoklene på havbunnen, for mange nådde ikke den andre siden. De største slavehandlerne var engelskmennene. Siden fulgte franskmenn, hollendere, portugisere, spanjoler- og lille Danmark-Norge. Det er ganske forståelig at raseriet over den hvite mann kommer til utrykk i kulturen fortsatt og kanskje spesielt i musikken.

 

Etter slaveriet opphørte var  Mustique nesten ubebodd. I ca 120 år var det mindre enn 100 innbyggere på Mustique. Disse var fiskere og gårdbrukere. Colin Tennant, en eksentrisk ung skotte kom til Mustique i 1958. Hans familie hadde skapt seg en formue under den industrielle revolusjon. Tennants imperiet besto bl.a. av  den største kjemiske fabrikk i verden og familien var involvert i gruvedrift, stål og jernbane. Neste skritt var at en Tennant giftet seg inn i aristokratiet i England. Dermed hadde den unge Colin prinsesse Margareth. som nær venn. Når hun giftet seg med Lord Snowdon fikk hun en stor landeiendom på Mustique av Tennant.  Fra da av ble Mustique et ferieparadis for fiffen og aristrokatiet. Snart var det anlagt en flystripe der og rike og berømte som for eksempel David Bowie, Mick Jagger, Tommy Hilfigher.byggde  store, noen ganger vakre, og noen ganger pompøse, residenser.

 

     

 

 

 

Her var altså vi og koste oss i en hel uke. Sailabout ville lenger nord, og  forlot oss etter noen dager. Vi overtok Benedicte og Fredrik. De ville gjerne se Tobago og vi synes det var hyggelig med ungt mannskap. Etter en koselig kveld sammen med Pippa og Andrew i Blue Cowrie kom vi tilbake til Dream Catcher. Vi hadde hatt en fortreffelig kveld, spist godt og avsluttet med å synge karaoke. Det var altså ikke noe å si på humøret der vi fortøyde dingien. Jeg var først og åpnet  luken.  Jeg fattet ikke med en gang hva jeg så.  Det er bare en masse flyvende svarte "ting" i salongen. Jeg satte i gang med det berømte femiskriket....Det var sikkert mer enn 15 flaggermus i båten. De føy over hodene på Benedikte og Fredrik.i piggen (døra var åpen) og inn i salongen.

Når jeg avleverte mitt høye hvin, ble de  redde og alle slapp en "droppings". Iiiiiiiikkkkkkk, Æsjjjjjjjjj!

 

   

 

Fred trådte mandig til, skrudde på lyset og fikk de med litt møye ut, jeg fant fram bøtte og fille og vi styrte og ordnet. Ungdommen sov fast. Dagen etter kunne Benedikte fortelle at hun følte det hadde vært noe med flaggermus, men hun var litt usikker. Kanskje det var en drøm? Et slikt sovehjerte hadde jeg en gang, men det long gone....Vi hadde en stort fruktfat i salongen, med mase bananer. Fred husket plutselig at Michael hadde sagt at flaggerermus likte bananer. Ved nærmere ettersyn var flere bananer nesten hule. Dobbelt iiiiikkkk-æsjjjjjj! Hele fruktfatet gikk på sjøen og nå spiser vi bananer utendørs.

 

  

På lørdag 3 februar var det grillparty på Cottonhouse. Vi hadde kommet i snakk med den kvinnelige direktøren og hadde flere dager fått bruke solstoler på Cottonhouse på dagtid.. Vi ble overtalt til å komme på det store grillpartyet på lørdag. Det begynner alltid med utendørs film. Det ble en ny hyggelig kveld. Ved utendørs scenen står en mann med store pappbeger med popcorn. Ganske koselig å sitte under stjernehimmelen med popcorn og en rompunsj.. Andrew og Fred har forresten ikke rompunsj. De har Pina Colada. De har påtatt seg oppgaven å teste Pinac Coladaene  og planlegger å lage en skriftlig redegjørelse resultatet. Pina Coladaen på Cottonhouse får 9 av 10 poeng. Dette forteller Andrew til hotelldirektøren. Hun er fornøyd med innsatsen de legger for dagen. Pippa og meg er litt usikre på om de vil få en stor leseskare, men det ser gøy ut å være testpanel.

 

 

Dagen etter må vi ta farvel med Pippa og Andrew. Vi har planlagt mange reunions og vet at det ikke er siste gang vi ser dem.

 

 

 

 

 

 

 

 E-mail:

 Mail til Dream Catcher

 Mail til Anne Grethe

 Mail til Fred

 

 Telefon

 Anne Grethe +47

 Fred +47 91 31 28 59

 Satelitt 00881631563730

 

  SMS til satelitt telefon

 

 Båt

 Call sign: LK8946

 MMSI: 257 660 980