Home

     Reiserute

     Reisebeskrivelse

     Linker

     Mannskap

     Båt

     Bilder

    

    

 

 

 

 

    

     

+

    


 

 

 

 

Reisebrev fra Dream Catcher

Skotland og Irland

 

Posisjon fra 30 juli -1 august 2006 

Kinsale, Irland:   51o42'N  008o 30'W

Venter på været! Vi har vært klar siden 30 juli til å krysse Biscaya, men været har vært for dårlig. Vi fikk en liten test da vi reiste fra Cross Haven til Kinsale for et par dager siden. Vinden rett i mot og høye bølger. Da er det best å være i havn. Det er og best å skalke lukene skikkelig. Det ble noen liter med sjøvannen i forpiggen, før vi oppdaget at luken ikke var helt igjen..... Værmeldingen sier at det er høytrykk på gang og lavtrykkene forvinner forbi oss i løpet av dagen og natten. Vi planlegger å reise over i morgen formiddag. Da venter det oss 3 m bølger, 20 vind fra vest. Ikke ideelt men greit nok. Bøgene og vinden vil avta noe etterhvert og vi vil få nordlige vinder etterhvert. Et stort høytrykk er på anmarsj, så plutselig blir det kanskje for lite vind. Da har vi heldigvis motoren å true med.

Mannskapet ankom Cross Haven 29 juli om kvelden. Det er kjekt å ha Tove, Hans og Sigve ombord. Idag har AG, Tove og Hans reist til Cork, mens Sigve har lest og jobbet litt. Selv har jeg mekket med diverse småreparasjoner. Det er også en annen norsk båt her som skal over imorgen, Silene www.silene.no. De skal være ute i tre år og rundt jorden. Lykke til!

Fred

Posisjon fra 24 juli -30 juli 2006   

 Cross Haven, Irland:   51o48'N  008o 17'W

Posisjon fra 17 juli -24 juli 2006

            

 Kinsale, Irland:   51o42'N  008o 30'W

Crosshaven 26 juli 2006

Dette er andre dagen vi ligger her i Crosshaven. Ikke den mest spennende marina i verden. (langt ifra.) Vi ligger her fordi vi har fått ny dingy som ble levert hit. Antagelig  blir vi her til vi seiler over Biscaya til helga. (dersom været holder hva det har lovet) Crosshaven er i countyet Cork, ca 20 minutt med bil.

I sist uke hadde vi besøk av Karen og Øyvind. Øyvind ble 50 år 20 juli og turen til oss var en surpise presang. fra Karen. De landet i 1700 tiden og vi koste oss med champagne, jordbær og en salat før vi kledde oss for å spise. Solen skinte i cockpit og det er jo et tegn på at Øyvind er et solskinns barn. :)

    

Været var deretter skiftende i helga. Sola tittet fram på ettermiddagen, men ellers var det lettskyet og litt regn. Kinsale regnes for å være Irlands gourmet hovedstad. Siden alle 4 er mat og vin frelst ( via var nettopp på vintur sammen i Sør Afrika) ble det mange vidunderlige lunsjer og middager. Vi synes egentlig kvaliteten på restaurantene ble bedre og bedre. Todds ( den siste) var fantastisk. Ellers var " Kinsale gourmetstore" også veldig bra. Som dere forstår er vi nå på en diett av grønnsaksupper, fisk og Ryvita. Hjemmelaget. Med vann til. Men det var verdt det.

Vi hadde to store ekspedisjoner. Den ene var til Charles fort, et historisk spennende sted. Det stjerneformede fortet ble bygd i 1677. Orginal arkitekten var William Robinson og det var en garnison der til 1922. I guiden vår står det at det tar ca 1 1/2 time fra marinaen til fortet og tilbake. Vi trengte hele dagen. Øyvind hadde Guinness ryggsekk på ryggen med alt utstyr, og vi hadde pubskoene på. En veldig hyggelig tur. Den andre store utflukten var til Head of Kinsale. Det er ingen spøk å spasere i Irland. Det er med livet som innsats. Etter medlemskapet i EU har de oppgradert veiene sine. (Jeg lurer på hvordan de var før) Spaserturen vår lignet på en god norsk søndagstur og se for dere dette synet: Jeg, Karen, Øyvind og Fred på lang rekke, nesten i grøften i 1.5 mil. Det er ikke mye fredelig landsens stemning å få når bilene suser forbi i 80 km i timen. Men vi beholdt humøret. Vi sang en rekke sanger, alt fra vandresanger, barnesanger og noen irske vi kunne tonen på. Etter en liten damepils i Garretstown var vi endelig på turens mål, restauranten "the speckled door" (eller noe sånt)

Alle ting har en ende, så også med dette besøket. Karen og Øyvind fløy til London på mandag 24 juli. Der vet jeg at Karen hadde bestilt på "Phantom of the opera". Igjen en liten hyggelig overraskelse. Ellers hadde de planlagt å følge opp markedsføringstiltak i     bbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb bbbbbbbbbbbbbbforbindelse med de nye jeansene og veskene de lanserer. Jeg hadde tipset Karen om den stilig butikken i Covent Garden, (Agnes B) så  jeg tror turen gikk dit og.. Det er alltid tid til shopping.

På mandag ettermiddag satt vi og leste da vi hørte en Stavanger stemme fra flytebryggen. Det var Reidar Bjørnsen bosatt på Tjensvoll som var på rusletur. Vi hadde en veldig koselig prat i cockpit. Han er kjæreste med Mary, fra Irland, og hun har sommerhus i Kinsale.

På kvelden ble vi invitert på en drink. De bor i et koselig hus, med utsikt over Kinsale harbour. Bella, en sjarmerende hund, hilste også på. Det ble en hyggelig kveld med sang og musikk. Vi vil gjerne gjenta en slik aften når vi kommer tilbake. Reidar og Mary planlegger og bo litt i Stavanger, litt i Kinsale og litt i Spania, så vi må bare time det.

Nå klargjør vi båten for overfarten til  La Coruna. Vi har hatt mange ting på listen vår over "må ting", men vi har blitt forkjølet igjen. Og er litt satt ut. Merkelig, når vi går på jobb er vi nesten aldri forkjølet. Vi har 2 dager på å bli klar på før Sigve, Tove og Hans kommer.

Alle 3 har seilt før, og det skal bli deilig med et erfarent mannskap på overfarten. Allikevel er det mange ting å sette seg inn. Sigve har ikke vært i båten før, men Tove og Hans har seilt i 1 time med oss. Vi har laget vaktlister, så vi skal få et ordentlig opplegg med hvile. Så gjelder det å kjøpe inn god mat så moralen er oppe. :)Vi gleder oss nå til å komme til andre breddegrader. Vi fikk nettopp melding fra Harry Z som fikk not i propell og ror de siste 4 nm før La Coruna. Det gjelder å holde øyene oppe og ha flaks.

Kinsale 19 juli 2006

I dag reiste vi til Crosshaven for å se på arrangementet rundt "Cork week". Cork week er en av de store regatta begivenhetene i Irland og er et internasjonalt arrangement som trekker publikum og deltakere fra nær og fjern så som Sør Afrika, Sverige og Filippinene. Vi var der mens regattaene pågikk, altså få båter til havn og lite folk. Men det skulle ikke mye fantasi til å se at om ettermiddagen,  kvelden og natten så var dette et eneste stort partyområde, ispedd noen resauranter og butikker. Kanskje bør vi melde oss på i 2008?

Vi tok bussen videre til Cork og fikk gjort unna både nødvendige og unødvendige ærend. Cork var en koselig by og hadde et fantastisk matmarket.

 

Kinsale 18 juli.2006

Vi er nå vel installert i marinaen. Vi ligger i elva Bandon, en liten mil fra munningen. Vi ligger heldigvis ved flytebrygge, for tidevannet gjør seg sterkt gjeldene opp i elva her også. Mellom Cork og Kinsale så vi mange laksegarn. Fiskerne ligger ute svært med lange flytegarn som bare er merket i den ene enden, og er du heldig så hekter de seg ikke i båten. Færingene som lå ved siden av oss i natt var ikke så heldige, de fikk et garn i propellen. Det er mye maller her ved marinaen også. Vi ser de når det er lavvann i elva, i ettermiddag talte vi 15 stk.

I dag hadde vi turens første ulykke. Vi hadde lånt oss sykler og vært på badestranda i nærheten. På veg tilbake ble jeg påkjørt bakfra av en bil. Bortsett fra et lite skrubbsår, lettere sjokk og en sykkel som det ikke går an å sykle på lenger gikk det godt. Til min store overraskelse så ville sjåføren bare kjøre videre da han og passasjerene så jeg var oppegående. Ingen av de 4 i bilen kom ut og spurte om de kunne hjelpe.... Vel, det hele endte opp med at de ikke påtok seg skylden for påkjørselen, ikke ville de være med til politiet, men de betalte for skaden og fikk sykkelen tilbake til utleieren. .Kanskje han innerst inne visste at den som kjører på noen bakfra har skylden?

 

Kinsale 17 juli 2006

Vi reiste fra Dun Laoghaire16 juli. Det var dessverre ikke noe særlig vind så vi gikk for motor. Været var flott og vi så fantastisk mye sjøfugl. Vi seilte forbi den store vindmølle parken som ligger på sandbanken Arklow noen mil fra fastlandet. Det var så lite vind at alle møllene stod stille. Dette var vår lengste leg uten mannskap så langt, men det gikk fint. Det gjelder bare å innrette seg.  Jeg hadde med gitaren og fikk øvd litt. Kan mer enn fem grep nå, så nå mangler bare rytmen og fingerspillet. Forhåpentligvis så kommer det også etterhvert. Jeg hadde og et spanskkurs på Ipoden som jeg kjørte gjennom, og til slutt hørte jeg på en lydbok til jeg ble så trett at jeg vekket Anne Grethe. Når vi nærmet oss Cork ble det varmt og godt og plutselig så vi den ene regattaen etter den andre. Det var et flott skue. Endelig så vi Old Head of Kinsale, og vi var nesten ved denne leggens ende, Kinsale.

    

Dun Laoghaire Marina 12 juli 06

Hvordan tror du at Dun Laoghaire uttales? Jeg kalte marinaen opp på vhf i det vi ankom her på mandag kl 0630. Jeg hadde trent på hva jeg skulle si ( det gjør jeg i grunnen alltid) min kommunikasjon på kanal 16 er i utganspunktet ikke så spontan. Mitt tips var sånn cirka "don Laoghare". Hva vet man vel om disse tingene? Rett svar er Don Leri, slå den. Vi fikk oss en god latter :)

For å spole litt tilbake så hadde vi noen fantastiske dager i Oban. Marinaen på Kerrera var intim og koselig. Om kveldene hadde de et lite telt med utsikt over sjøen til Oban hvor de serverte østers, blåskjell, kamskjell, stekt laks og god hvitvin.  I tillegg hadde de en fantastisk gulrotkake. En kveldstund med  kamskjell og hvitvin er ikke å forakte. Når tankene i tillegg flyr og man nyter livet og vet man er i begynnelsen av sitt livs eventyr, da er livet herlig. Det gjelder å kose seg i  øyeblikkene og nyte dem. En ting er sikkert, selv på langtur går livet opp og ned.

Vi traff Annbjørg, Espen, Håkon og Harald på lørdags formiddag. Det var veldig trivelig å treffe dem på strandpromenaden i Oban. De hadde leid seg 2 rom med frokost og var veldig fornøyde. Håkon og jeg inngikk raskt et veddemål. Vi veddet hvem som klarte å spise HAGGIS på skotsk aften. Etterpå angret jeg veldig. Det er rart hva en sommer yr følelse kan få en til å gjøre. Når motstanderen er en gutt på 13 år med en antatt kjempeappetitt ligger en selvforskyldt dårlig an. Etter dette veddemålet mistet jeg "poweren " en liten stund, helt til jeg kom på en strategi. Espen ville ikke hjelpe meg med den, så jeg hadde bare meg selv å stole på.

Vi hentet Rigmor og Steinar på toget og så hadde mannskapet vårt for de neste 2 1/2 ukene mønstret på. Den første kvelden gikk vi på en veldig ærverdig restaurant. (Manor House) Ikke mye HAGGIS der nei. Vi koste oss veldig gjennom 3 retter med mye god vin. Deretter ble det en relativ tidlig kveld. For å komme til Kerrera må man ta vanntaxi. Før jeg kom dit hadde jeg en forestilling om en speed lignende båt, men sånn er det ikke. Det er en arbeidsbåt som går i 8 knop med plass til 12 stk. Siste båt går kl 2300 så det blir igrunnen alltid en tidlig kveld på  Kerrera.

 

Søndag hadde vi hjemmelaget varmt rugbrød (takk for brødmaskinen far og Karin) Det pep akkurat kl 0900, perfekt med egg og bacon.

Fred og Steinar planla å remontere Daviter på mandag og tirsdag, et ganske omfattende arbeid som mekanikeren på Kerrera ikke hadde anledning å bistå med. Rigmor og jeg ble enige om en jentetur til Mull. Vi bestilte på "the Western Isles Hotel", Tobermory. Tobermory er sentrum på øya Mull.

Men før det hadde jeg en avtale med Håkon på Skotsk aften. Når vi benket oss rundt bordet som var reservert for oss ( vi var 8 stk) hadde jeg Håkon på min venstre side. Strategien min var å psyke han ut for så å slå til med et tilbud. Jeg lykkes overmåte. Jeg ga han et tilbud han ikke kunne si nei ti. Det var at jeg bestilte HAGGIS som forrett som vi to delte. Han ble da fri til å bestille hva han ville til hovedrett ( det ble jo jeg og.:))En avtale vi begge ble veldig fornøyde med. Ellers har jeg bare ros til min kavaler for aftenen. Han var underholdende, men likte best dessert. Etter mye felespill og dansing tok den minneverdige kvelden slutt. Vi sa igjen farvel til Annbjørg og Espen. Annbjørg lovte at hun ikke skulle jobbe så mye i året som kommer, men jeg stoler ikke helt på henne.

Dagen etter var Rigmor og meg på vei til Mull. Utsikten til skjærgården på vei til Mull er fantastisk. De nakne grønne øyene med hvit bebyggelse er så ganske annerledes enn hva jeg er vant med. Vi var heldige og hadde strålende sol og satt ute i den lille timen det tok. Forbindelsen til Tobermory med buss gikk smertefritt. Vi tumlet ut av bussen og var igrunnen et helt annet sted. Alle husene langs sjøen var i forskjellige farger og de små kunsthåndverkbutikkene lå tett i tett. Hotellet var (selvfølgelig ) i stein og veldig gammelt. Fortsatt hadde vi et nydelig vær og vi koste oss med et glass hvitvin før vi tok en liten benstrekk. Jeg fikk ikke sove og begynte like godt på boka til Sue Monk Kidd ( som Linda hadde anbefalt) "Bienes hemmelige verden"og forelsket meg veldig i den. Jeg  blir veldig glad  av sånne flotte og kloke  bøker.

Kvelden brukte vi til en uhemmet jentekveld. Vi begynte med middag på hotellet og fortsatte til den lokale puben og var innom de fleste emner før vi kom oss i seng. Vi hadde fått med oss nøkkel til rommet og det viste seg at samme nøkkel gikk til ytterdøren på hotellet og hva er problemet da?

På tirsdag fikk vi med oss et besøk på et vaskeekte slott og fikk den historiske bakgrunnen for vikingenes herjinger på blant annet Mull.

På ferjen hjemover fikk Rigmor en trist nyhet på telefon om at mor til Steinar var død. Så raskt kan ting snu. Nå ble vi helt satt ut og Rigmor gråt og var delvis i sjokk og veldig trist. Hun skjønte jo at Steinar ikke visste dette, og at hun måtte overbringe nyheten. Det ble en  kveld med mange følelser og innimellom litt praktiske ting. Rigmor og Steinar skulle jo hjem til begravelse og vi hadde planlagt et lengre seilas til Irland. Vi ble enige om at Rigmor og Steinar skulle få seg flybillett hjem fra Dublin. Dermed seilte vi til onsdag til Ghia, en øy ikke så langt fra Jura. Der lå vi på svai den natten. Etter dette seilte vi til Belfast, Bangor Marina. I mellomtiden ble det telefonert mye og Evy ordnet en fin reiserute hjem på mandag.

I Belfast, Bangor Marina koste vi oss på puben Jenny Watt en kveld. Vi reiste inn til Belfast og det var ganske spesielt å være et i en by som har vært så mye  i det politiske nyhetsbilde. Vi måtte friske opp historiekunnskapene våre. Og så ble det jo litt tid til shopping. :))Vi hadde planlagt å seile til Dublin på fredag, men det blåste stiv kuling rett i mot og vi utsatte derfor avreisen. Vi spiste ute med Elin og Erik på Harry Z på fredagskvelden. Jeg var nok ikke i mitt mest snakkesalige hjørnet. Fikk meg en skikkelig forkjølelse, vondt i halsen og vondt i et øret.

Så endelig var vi på vei til Dublin. Steinar og meg gikk vakt sammen og vi fikk med oss en flott solnedgang og ikke minst en nydelig soloppgang

.

Vi pratet  sammen og spiste Mr Lee. Så var den delen av turen igrunnen slutt. Selve seilasen kan jeg ikke beskrive med så mange flere ord. Vi må bare innrømme det, vi gikk for motor etter at solen gikk ned. Vinden dreide og vi hadde et mannskap som skulle nå et fly.

Vi sa hade til Rigmor og Steinar mandag 10 juli og plutselig var det oss to igjen. Elin og Erik har etterhvert også kommet og på Harry Z har de nå blitt 4. Sola skinner og det er deilig her i Don Laoghaire. Dublin er heller ikke å forakte.

Kerrera, 1 juli.2006

Endelig i saltvann igjen. Kerrera ligger rett overfor Oban og her ligger vi en trivelig marina sammen med mange sosiale, hyggelige mennesker. Selve marinaen er godt utstyrt og paret som driver den var paa langtur i 2000. Vi har kost oss her siden onsdag  og har brukt tiden til aa slappe av, ordne med hjemmeside og organisere bilder. TTT , ting tar tid,  gjelder paa langtur ogsaa..I dag faar vi nytt mannskap. Rigmor og Steinar er i skrivende stund paa toget fra Glasgow og skal seile med oss til i midten av uke 29. I gaar ventet vi paa Annbjorg og Espen.. De er paa ferie, men Annbjorg maatte kaste handkleet pga influensa og de booket seg inn paa et hotell.. Synd, men skal treffe de til lunch i dag. I stedet hadde vi en trivelig kveld med Noravind og Dont worry.

 

 

 

 

Fort William, 25 juni 2005

Det er lenge siden jeg har satt meg ned for å skrive på siden her. Men nå, sondag kveld, har roen senket seg her i Fort William. Michael og Tora har reist hjem via Glasgow i dag.

For de dro  hadde vi en tidlig engelsk frokost. Sola skinte i cockpit og Neptun staircase viste seg fra sin beste side. Det heter faktisk det, her vi ligger. Det er 8 sluser rett etter hverandre, og vel nede i saltvann igjen har vi falt 19 meter. Flott og ganske spennende. 

Vi hadde bestilt drosje som hentet oss kl 1045 og så bar det rett på buss stasjonen. Fred og meg vinket helt til bussen var kjørt. Neste gang vi ser Michael er i Lisboa. Vi ser ikke Tora igjen for jul. Vi gleder oss til det.

I mellomtiden koser vi oss med minnene om en fabelaktig uke vi har hatt sammen. Michael ble en kløpper på kartplotter og Tora ble bedre og bedre på gitar.  På fredag feiret vi Michael sin 22 års dag på forhånd. Tora og jeg hadde kost oss i timevis med å pønske ut artige og nyttige presanger. Det som slo best an var ei skotskrutet lue med røde hårtuster som stakk ut. Dersom man trykket på en knapp spilte den skotsk musikk. (old long syne). Det var så harry at det ble bra. Camp tror jeg det heter, det motsatte av kitch. Med andre ord, toft, det var iallefall det vi forsøkte å fortelle Michael.

 

 

 

Fort Augustus var en nydelig plass. Langs kanalen lå  det små steinhus med frodige gule og roede roser. Det er ingentig som er så engelsk som en skjønn  rosehage.  Se www.scottishcanals.co. eller www.waterscape.com

Fort William har ikke den samme sjarmen, men her har vi utsikt til Ben Nevis, Englands høyeste fjell. Fra båten ser vi faktisk noen snøflekker fortsatt. Det er tydelig at det mange friluftsinteresserte her som er opptatt av  fotturer. I hovedgaten er det mange sportsbutikker, og et godt utvalg. Det frister med noen

 

 

gode turer, vi får se  hva vi får tid til.

Nå hopper jeg tilbake tilbake til sailaway partyet vårt. Aldri har så mange vært ombord i Dreamcatcher. Jeg talte at vi hadde vært  over 60 stk fra 1500 til 2100.  Aldersspredningen var fra 5 mnd til godt voksen. Thorvald på 5 mnd  var også med på festen. Han hadde med seg sin mamma og pappa naturlig nok. :) Ole og Brita. Brita , Thorvald  og mor kommer kanskje en tur til Lisboa.

Mor kom tidlig ( før alle andre) og vi hadde en siste kopp kaffe sammen før vi treffes i Lisboa i september Hun hadde med seg en liten fisk som bringer lykke. Mor og Kåre planlegger også å fly til Tobago i februar og treffe oss der. Far og Karin var der og  hadde med seg bøker, lykketroll og gode ønsker.  Anne, Linda og Marius tok også farvel, det var en vemodig og spesiell kveld.  Vi håper å se alle 3 i løpet av året. Linda kommer til Karibia sammen med mot og Kåre, Anne kommer kanskje til Kanariøyene og Marius vet ikke helt.

Fra 1500 og i noen timer var det mange kollegaer som stakk innom. Jeg vil savne dere alle. Jeg er glad for at jeg har fått permisjon og at jeg har en kjekk jobb og mange kjekke kollegaer som venter når jeg kommer tilbake,

Takk til dere alle som kom for å ta farvel med oss. Vi fikk  mange fine oppmerksomheter  og råd med på veien.

Dagen etter gikk vi ut av Vågen kl 0900. Som Ove allerede har nevnt endret vi på våre planer. Beklager til dere som stilte opp kl 1000. Vi ble revet med

Turen over gikk veldig bra. Det er totalt 330 nm og vi brukte ganske nøyaktig 26 timer for vi klappet til kai i Seaport Marina. Vi var raske med å spyle båt og vaske den innvendig. Så serverte vi champagne,  og deretter bar det rett til Inverness hvor vi spiste lunch. Det var utrolig tilfredstillende at alt hadde gått så bra. Dette var min første  havseilas over 1 døgn. Det ga mersmak, og det var deilig at ingen ble syke. Nå skal det nevnes at vi ikke hadde mer enn 3,4 m høye bølger på det meste, så  vi var heldige.  Kjetil bestilte fly fra Aberdeen og reiste hjem tirsdag. Vi hadde det veldig koselig med han som mannskap og vi gleder oss til han mønstrer på igjen. Det blir på Kanariøyene. Kjetil, Tove og Hans har bestilt samme flybilletter og kommer 23 november. Akkurat tidsnok til at vi kan handle inn mat til seilasen over Atlanteren. Mer om det siden. Mat er et viktig tema som vi ikke kan behandle overflatisk.:)

Men for det skal vi kose oss ei uke her i Scotland. Vi planlegger å seile til Oban på onsdag. Det skal være veldig vakkert der, og vi legger oss  i Oban yacht marine, Kerrera.

Takk for alle sms vi har fått. Vi er en hund etter de, så bare skriv flere.

Fort Augustus, Caledonian Canal 23 juni 2006

 Vi forlot Invernes i morges etter at vi hadde tanket diesel og vinket 3 norske båter farvel. De skulle hjem til Norge etter ett til tre års seilas i fjerne farvann. De var nok noe spente på forholdene i Nordsjøen siden det i tre dager har vært lavtrykk der.

Vi sluste oss opp fra Inverness og hadde en flott tur på kanalen i skjønne omgivelser. Først i en forholdsvis smal kanal før vi etterhvert kom til Loch Ness. Været var sånn passe, overskyet, lite vind og motvind, men naturen var praktfull og slottene var praktfulle.

Det var en militærøvelse, så vi hadde lavtflyvende jagerfly og transportfly over oss 6-7 ganger. Vi fortsatte Michaels gitarkurs og lærte oss noen nye grep på gitaren, mens vi gikk over Loch Ness .

    

Inverness 20 juni

Ny e-mail adresse. fred.skaarland@chello.no

Kjetil mønstret nettopp av for å reise hjem igjen. Han mønstrer på igjen i november for å være med i ARC.

Her er det nå mange skandinaviske båter som er på veg hjem etter et eller flere år på langtur. Skal bort å snakke med de nå.

I går feiret vi bryllupsdagen med et bedre måltid og etterpå gikk vi på pub. Det var en skikkelig opptur. God mat, godt øl og ikke minst mye god musikk. Det var 6 stk som satt med et bord og spilte skotske viser.

Mvh, Fred

 

19 juni 2006 Første etappe vel gjennomført!

Fikk sms fra Fred mandag kveld med beskjed om at de var kommet vel frem til Inverness i Skottland,

faktisk var de fremme kl. 08.00 mandag morgen. Det betyr at de har hatt en fart i overkant av 7 knot.

Ellers melder Fred at alt står bra til og de koser seg og hilser til alle kjente!

Ove

17 juni 2006  Reisen har startet!!

Lørdag morgen møtte jeg opp i Vågen i Stavanger utstyrt med fotoapparat og videokamera for å forevige avreisen til Dreamcatcher og dets besetning.

Skipperen fortalte meg dagen før at han hadde satt avreise til 10.00 i boka så jeg troppet opp 20 minutter før men da var allerede fuglene fløyet.

Skipperen på HarryZ som jeg snakket med på Lundsvågen senere på dagen sa at de var observert ved Tungenes i ni-tiden......

Jeg regner med at de får en fin tur over til Skottland, de startet med vinden omtrent imot, men søndag skiftet det til sørlig. Første etappe over til Inverness er vel ca. 350 Nm hvis jeg husker riktig og med snittfart på 150 Nm + i døgnet er de vel fremme mandag ettermiddag/kveld. Uansett så må de avpasse ankomst i forhold til tidevann da det er ganske grunt i havneområdet i forhold til Dreamcatcher som stikker ca. 2.3 m. Det er i overkant av 6m forskjell på flo og fjære der borte.

Nå avventer jeg posisjonsrapporter slik at vi kan følge med på hvor de befinner seg.

Jeg skal assistere med å oppdatere hjemmesiden når de ikke har tilgang selv, og under overseilinger legge inn informasjon som sendes meg via tekstmeldinger på satelitt telefonen.

Ove

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Mail: fred.skaarland@chello.no