Home

     Reiserute

     Reiisebrev

     Linker

    Mannskap

     Båt

     Bilder

    

    

 

 

 

 

    

     

+

    


 

 

 

 

Reisebrev fra Dream Catcher

Biscaya og Spania

4 august 2006

Endelig har vi krysset Biscaya!

Delfinene lekte rundt oss i lange perioder

           

          

Tove koser seg med middag på dekk  mens Anne Grethe er opptatt av å navigere

Tove, Hans og Sigve kom til Cork, Crosshaven fredag 28 juli. Fredagskvelden tilbrakte vi på den lokale puben, sikkert sammen med de fleste andre innbyggerne i Crosshaven. Vi var jo nesten programforpliktet til å anbefale "the shephards pie" til det sultne mannskapet. Det var forresten bare Sigve og Anne Grethe som var sulten når det kom til stykket. Vi feiret alle begynnelsen på "Biscaya eventyret" med en øl eller et glass vin.. Deretter ble det en rolig og tidlig kveld. Vi var skjønt enige i at det gjaldt å være uthvilt til den ventende utfordringen.

5 spente ansikter stakk hodet opp av luka lørdag 29 juli. Ute var det grått og vinden ulte i riggen. Etter en rask rådslagning ble vi enige om å seile til Kinsale før vi satt seil over Biscaya. Sigve og Fred oppdaterte  seg på været, men Tove, Hans og Anne Grethe handlet inn til overfarten. Deretter gikk vi gjennom de vanligste sikkerhetssjekker og gjorde båten sjøklar.

Ja, da var det å teste båt og mannskap. Før 10 minutt var gått ble sjøen kjempeopprørt. Bølgene var krappe og brøt over baugen. Sigve og Hans delte på å styre og fikk mer enn en kald dusj. Anne Grethe påsto at det bølger på 4 meter. Og det holder hun fast på ennå. Det alle kan være enige i er at noen bølger var på 4 meter, at det var svell og at bølgene var krappe og tette. Det endte med at 2 av mannskapet ble sjøsyke. Tove og Anne Grethe kastet opp og endte tilslutt nede i sjøkøyene. Anne Grethe ble bedre etter 2-3 timer men for Tove var  sjøsyken  kommet for å bli den dagen. 6 timer tok turen fra Crosshaven til Kinsale  og vi hadde vinden midt imot hele tiden.. Mens mennene syntes det var en spennende seilas, var 2 ganske utkjørte når  vi kom fram. Vi fikk også en veldig ufrivillig "vask" av piggen. Luka var i luftestilling og alle sjøene rant inn og gjorde seng tøyet til Sigve vått, klærne hans hans våte, sengene våte, printeren i stuerommet  våt og ødelagt. Framme i Kinsale måtte alt dette opp og tørke. Den stolte dreamcatcheren vår så ganske sigøyneraktig ut sent på lørdagskvelden.

På søndagsmorgen hadde vi "meterologisk kvarter" og programleder var Fred.  Konklusjonen  var at det var uaktuelt å gå ut slik vind og bølgeforholdene var. Motvind og 4 meter bølger gjør ikke seilasen om til en positiv opplevelse. Sigve synes dette var trist fordi Sikke ventet i La Coruna, men sånn er naturkreftene. De kan kke kontrolleres. Etter å ha ligget på været  i påvente av mer vestlige vinder startet vi fra Kinsale tirsdag 1 august om formiddagen. Fred og Tove tok første vakten og vi hadde en flott seilas forbi Old Head of  Kinsale.

 

 

Vi var litt spent på hvordan bølgene ville være når vi passerte neset, men det det ble heldigvis ikke så galt, ca 3 m +. Bedre enn 4 m som det var dagen før. Tove ble sjøsyk og måtte legge seg i sjøkøyen igjen. Det så ikke ut som at plasteret (scopodern) hadde samme effekt som på seilkurset Tove og Hans var på i BVI. (British Virgin Islands, Karibia) Bølgene kom tett og med akterlig vind ble det mye rulling. Tove mente at hun ble bedre etter som dagene gikk. De to siste dagene var hun opp og satt i cockpit flere ganger. Anne Grethe krysset fingrene og håpet at hun ikke skulle ble totalt avskremt fra å være mannskap fra Kanariøyene til St. Lucia.

Vindretningen var OK men litt for lite vind etter vår smak. Vi satte genakeren på tidligvakten den 2 august, og det hjalp. Vi fikk god bør. Vi  hadde kontakt med Silene som startet ut på ettermiddagen samme dag som oss. De hadde følge med en annen norsk båt som ikke hadde  SSB, så de seilte sammen slik at de kunne ha VHF kontakt. Vi koste oss ombord, vi hardde god mat. Tove  bakte masse pizza  til nattevaktene før vi dro, og vi hadde full middag ombord hver dag (indisk  gryte, breiflabb, laks etc.). En bragd med all rullingen .Til lunsj hadde vi også  noe snadder, en god suppe eller salat. Mat er et høydepunkt når man er ute på lange legg og det er viktig å servere noe velsmakende.

Vi så mange mange delfiner på turen. Til større bølgene var, til flottere var det å se når delfinene kom dansende og hoppende  i bølgene. Det er et nydelig syn som av en eller annen grunn også er veldig rørende. Den samme opplevelsen er det å se mange reinsdyr eller andre ville dyr i sitt rette element.

Det var lite båter å se på mesteparten av turen, men når vi nærmet oss Spania kom vi inn i noen områder med veldig mye trafikk. Det var båter på alle kanter, de fleste store laste- og passasjerskip. Ikke alle synes at Dreamcatcher  var stor nok til at de trengte å vike. Så god utkikk var absolutt nødvendig. Ut på natta torsdag røk feste til spinnakerblokken på mastetoppen. Det resulterte i at vi fikk slakk i genakeren  og den la seg tildels i vannet. og derfor måtte den berges så rask som mulig. I tillegg hadde genakeren kontroll linen (den vi ruller inn seilet med ) kilt seg i baugspydet. Hans måtte purres på frivakten og sammen med Fred få berget seilet mens Sigve holdt utkikk og bisto på akter. Det gikk bra, seilet ble reddet uten skader selv om det var i vannet ved noen anledninger.

 Når vi nærmet oss La Coruna ble seilføringen nesten kryss. I tillegg økte bølgehøyden til 3,5m med ganske mange 4+ bølger. Men det gikk bra. Vi kjente at varmen omsluttet oss og vi ble nødt til å få av oss storm klærne. Vi så Hercules (Europas eldste fyr) ruve i horisonten og visste:  " nå er vi endelig fremme."  En fantastisk følelse. Loggen viste at vi hadde seilt 552nm over grunn og brukt 3 døgn og 4 timer som gir en snitthastighet på 7,26kn.

Takk til Tove, Hans og Sigve. Dere har vært et suverent mannskap, hver på deres måte.

 

 

 

 

 

   

      

Tove og Hans

  

 

 

Sigve til rors              

       

  Matlageret i salongen        

       

      Vi skal ikke sulte 

 

               

Sigve til rors                  Matlageret i salongen         Vi skal ikke sulte        Endelig fremme i La Coruña      

                     

Hans er i mastetoppen                    Tove og AG

og sjekker spinnakerfallet.

Feste røk siste natta.

 

 

Posisjon fra 4 August 2006 

La Coruña, Spania:   43o22'N  008o 23'W

 

Tall Ship Race

 

 

        

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

Det var jo en opptur at Tall Ship Race var i La Coruña den uken vi var der. Skutene var selvsagt et flott syn, og  det var kjekt å høre at Cristian Radich lå på første plass i sin klasse. I byen var det rigget opp to store scener hvor det var alle typer konserter, veldig bra. Ellers var det et yrende folkeliv og noen fantastiske fyrverkeri.

 

7 august 2006

 

    

God skinke                                                                                                                Fantastisk mat

     

                                                                                      

11 august, Santiago de Composela

Veien til Santiago de Compostela  skulle være kjent for mange. Katedralen likeså. Her kommer kortversjonen. Rundt 814 mottok Biskop Theodomir rapporter om et mystisk lys og øyenvitner fortalte at det regnet stjerner fra himmelen over det vi nå kjenner som Catedral Santiago de Compostela. Utgravinger startet og og man avdekket graven til en av apostlene (St. James) Alfonso (kongen) overbrakte nyheten til paven, som da grep sjansen til å legitimere sitt ønske om uavhengighet  til muslimene og fikk bygget en kirke i byen Compostela.  - "Campus stellae" betyr mark/eng av stjerner.

De første pilgrimer kom rundt 950, og i det 11 århundre økte antall pilgrimer. Pilgrimsveien  (French route) til Santiago de Compostela ble av forskjellige grunner viktig i dette århundre. Den var en grense mot muslimene og Calixtus (kongen) ga "byen ned helgenen" privilegier. Landsbyer langs veien vokste opp og mennesker fra hele Europa slo seg ned langs veien.

Veien vår var ganske annerledes. Vi tok ekspresstoget som tok 3 kvarter. Katedralen var mektig og pilgrimene med pilgrimsstaver gjorde et sterkt inntrykk. Vi var litt uenige om dette kunne være en tur for oss en gang. Pilgrimsturen har endret seg i vår tid. For mange har den ikke lenger et religiøst innhold. Mange søker et pusterom fra den travle hverdag hvor man får tid til ettertanke og ro. Den kristne kulturarven vår er  fasinerende og veien er for mange også en mulighet for å treffe andre mennesker.

I dag er det siste dagen vår her i La Coruna. Vi planlegger å seile til Finisterre i morgen dersom kulingen gir seg. I følge værmelding skal den det. La Coruna har vært en fasinerende by å besøke. Fra marinaen er det kort vei til den lange bølgebryteren. Denne jogger vi hver morgen. (nesten). Der er vi ikke alene. Folk løper, jogger sykler og går. Det er viktig å holde seg i form dette året, så vi har et styrke- og kondisjonsprogram vi følger. Vi har jo ikke lyst å komme hjem i dårligere form enn når vi dro.

             

                          

             

Posisjon fra 14 august

Camariñas, Spania:   43o07'N  009o 10'W

 

 

 

 

Vi har nå fått gjestebok, se rød knapp på venstre side av skjermen. Vi blir glad for alle meldinger.  Det er en viktig del av turen å holde seg oppdatert på hva som skjer med alle hjemme. Fred ringer hjem til sin mor (svigermor ) ofte flere ganger i uka. Jeg har kontakt med mor og far 1 gang i uka. Michael er det litt til og fra med, men vi har en avtale om å snakkes hver søndag. Fred snakker ofte med Anne og jeg ganske ofte med Linda og Ole. Så på familiefronten føler vi oss ganske informert. Sms er en viktig kontakt kilde med venner, men det er jo litt begrenset hva man kan få sagt i en tekstmelding. Det er derfor veldig hyggelig med e-poster. Herved er oppfordringen gitt.

Vi kom til Camarinas etter en litt røff seilas fra La Coruna 13 august.  Dagen har betydning fordi det var fars bursdag den dagen, og vi hadde plottet inn å ta en telefon når vi kom fram.( det er ikke alle dager vi har MÅ ting på listen over hva vi skal gjøre, he-he)  Jeg tok en sjøsyketablett før vi kastet loss. Bedre før var. Det blåste lite, men det var mye svell fra nord og høye bølger. Vi passerte en svær vindmøllepark på vei inn  Imponerende syn. Vi hørte av et spansk ektepar at vindmøllene produserte 70 prosent av strømmen de trengte i Portosin. (vår neste havn) Spanjolen var veldig fornøyd med det, fordi han hadde arbeidet i USA på et kjernekraftverk og på nært hold sett hvor mange ulykker og " nesten ulykker" som skjedde. I løpet av tiden vi var i Camariñas hadde vi 2  gå/jogge turer hvor vi passerte vindmøllene,  og jeg ble overrasket over hvor lite støy de produserte. Ikke dermed sagt at jeg ville hatt de som nærmeste nabo. ( tar med andre ord ikke stilling i Kleppe-diskusjonen)

Etter å ha fortøyd forsvarlig var vi invitert til  Gillian og Alan på et glass vin før middag. De seiler på ubestemt tid  i sin Malø 40.  Planen er foreløpig å seile i 1 år eller helt rundt jorden (3  år). De har ikke bestemt seg ennå. Vi hadde en utrolig trivelig kveld. Når vi  brøt opp for å spise middag var vi var sent ute ( i spansk målestokk er det da ganske sent )  så vil  fikk ikke bord på restauranten i marinaen, men på en liten fortausrestaurant hvor vi koste oss med små saltgarnerte grønne paprika, sardiner, empanadas, blekksprut, litt mer sardiner og Rioja. Som sagt en veldig trivelig kveld som viste seg å være begynnelsen på mange slike kvelder.

Hav-sommer

Åpen, åpen står havets grind.

Hjerte, måtte det vare.

Måtte du vugge for vær og vind

og la dine sorger fare.

Måtte du bare duve av sted

fra blåne til blåne av sommerfred,

mens glitrende måkeskrik slår ned

som sølv over berg og tare

Inger Hagerup

 

Portosin, Spania:

  

Etter 3 dager i Camariñas seilte vi til Portosin. Vi var utrolig heldige med det oppholdet. Lørdags morgen gikk vi bort til Gillian (Jill) og Alan og spaserte til  det  lille sentrum i Portosin. Der var et yrende folkeliv. Det brant små grill bål flere  steder og det var rigget opp mange langbord under en provisorisk  presenning.  Folk var  blide og det kan ikke ha vært mange som satt hjemme den dagen. Vi kjøpte billetter ( 3 euro) og stilte oss i den lange køen av folk som kjøpte mat. For disse euroene fikk vi svære hjemmelagte empanadas,  6 store grillede sardiner ( Hans, her skulle du vært)  en keramikk skål hvor det sto " festa do Carme". Vi tror at det betyr at det var en fest til ære for Carmen. Skålen ble brukt som vinglass, og for de samme 3 euro kunne man forsyne seg så mye man ville. Det var stor stas og en fantastisk stemning.

 

 

 

 

  

Dagen etter gikk Fred og meg en lang tur og passerte den ene lille stranden etter den andre. På en slik spasertur er det utrolig mye å se. Galicia, som området vi seiler i heter, har  1200 kilometer av variert kystlinje,  har 750 strender og mange natur reservat. Det har historisk sett vært et ettertraktet området som mange har ønsket å ha kontroll over. Det romerske slaget om Galicia var ledet av Julius Caesar. Romerne har  påvirket Galicia og dette kommer blant annet til  utrykk i språket. Galicia har etter det vært invadert av flere, blant annet maurerne og normannerne. Napoleon ble beseiret i slaget om Ponte Sampaio i juni 1809. I dag er kysten bebygd av koselige små hus og noen flotte sommerhus. I Madrid på denne tiden av året er det gjennomsnittlig 45 grader og det er nok en veldig god grunn til å finne seg et sommerhus lenger nord. Området langs kysten er vakkert og det ser ut som området gjennomgår en oppgradering og  utvikling rettet mot turisme. Hvordan det er i innlandet vet  vi ikke. Hadde vi hatt bedre tid ville vi tatt bussen rundt omkring  og sett mer. Men tro det eller ei, til og med for langturseilere er livet litt hektisk. Om ikke det er helt sant, så er det alltid et valg å ta hvordan man vil seile. Skal man seile fra sted til sted nærmest uten stopp for å se mest mulig? Eller finne noen få steder og bli litt kjent? Den siste måten å seile på betyr at  man kan knytte kontakter underveis og endre planer når det passer. Fred og meg er enige om at seilmaraton tur ikke er noe for oss.

Hva som ellers kjennetegner Galicia er kjøkkenet. Råmaterialene er av høyeste kvalitet, fisken og sjømaten  er utrolig velsmakende. Visstnok skal geitekilling også være en lekkerbisken, men vi har stort sett holdt oss til sjømat. Når det gjelder desserter er det "dessverre" også mye å velge i, men der holder vi stand. En til to ganger i uka har vi is, og den er fantastisk. For oss som er så glad i mat er dette en styrkeprøve av dimensjoner. Det gjelder å moderere seg på nesten alle livets områder, særlig i matfatet.

I Portosin tilbrakte vi mye sammen med Jill og Alan. Vi ble ganske imponert en kveld da Alan stille og rolig  (nærmest i en bisetning) fortalte oss at han hadde vært på flere ekspedisjoner blant annet til K2 og Mount Everest. Jeg hadde akkurat lest boka av Arne Næss  "Drømmen om Everest" og hadde en liten teoretisk formening om hva som skal til for å gjennomføre noe slikt. Arne Næss sier i forordet på boka at " drømmen om Everest" er ikke skrevet for klatrere, men for alle som har en lengsel etter å virkeliggjøre sine drømmer". Vi treffer mange seilere med mange drømmer.

 

Bayona, Spania:  42o07'N  008o 50'W

 

                                                                                             Jill & Alan

 

 

 

    

                                       En hyggelig aften i Bayona, Denise & Zaine fra New Zealand,  Colin fra UK, Jill & Alan UK      

 

Jane &Colin visiting Dreamcatcher. Thank you very much for your the oat. We think of you every morning when we have the porrigde for breakfast. :) Hope to see you soon!!

Vi reiser i morgen, mandag 21 august, til byen Bayona i området / region Vigo. Vi planlegger å ligge der noen dager. Deretter ønsker vi  å seile til Islas Cies noen sjømil nord for Bayona hvor vi vil ligge for anker. Islas Cises er 2 øyer som er knyttet sammen med en strand. Selve øya er en nasjonal park. Det skal bli deilig å ligge for anker igjen. Det er veldig hyggelig med marinaer men det har absolutt sin sjarm å ta morgendukkert rett fra båten. Noen av oss gleder seg til den delen av morgenritualet .

Jeg sier ikke mer....!

Vi diskuterer for tiden om vi skal være så lenge som mulig i Spania og ta et langt legg til Cascais. ( Vi er ganske Spania frelst for tiden) Mange hevder at kysten langs Portugal ikke er så spennende nord for Lisboa. Vi har 2 avtaler i Cascais  og vi gleder til begge. Den 15 september kommer Michael, Linda, Marius og Andreas. Michael flyr fra Oslo, Linda og Marius fra Stavanger og Andreas fra Bergen. De møtes i Amsterdam og tar samme fly til Lisboa. Der skal "mamma"" "tante" og ""søster" stå å vente på flyplassen og så skal vi kose oss sammen i 1 uke i badebyen Cascais. Uken etter kommer mor, Brita og lille Thorvald. Stor stas. . "Ole, vi lover å passe godt på de"!.

Vi skal snakke litt med andre langturseilere og se hva vi kommer fram til. Det blir nok et stopp i Porto. Vi får sms fra Harry Z fra tid til annen. De er nå i Lisboa, så de ligger langt foran oss. 

Oppdatert 28 august 2006

Iclas Cies, Spania:

Nå ligger vi på svar på Islas Cies. Kom hit i ettermiddag og planlegger å ligge her til onsdag. Islas Cies er  som nevnt nasjonalpark og vi har derfor proviantert kraftig før vi dro. I båtens 2 kjøleskap ( vi kan gjøre det ene om til fryseboks) har vi breiflabb, langustiner, et søskenbarn til breiflabb, kylling, indrefilet, mange gode oster, manchego, egg,  chorzio pikante, 4 flasker god rioja, og masse grønnsaker og frukt. Sånn er det når vi handler.

Det er alltid kjedelig å sammenligne priser og ganske urettferdig også, så det gidder vi ikke. (pst...men det er rimelig) Det som er mulig å sammenligne, er utvalget og kvaliteten. Fiskedisken for eksempel, er et "super Helgø". Det er en fornøyelse å handle, iallefall helt til vi skal bære alt til vårt flytende hjem. De som tror at supermarcadoen er nær marinaen må tro om igjen. Det er den vanligvis aldri.  I dag foreslo jeg at at vi skulle kjøpe en sånn trillebag som eldre mennesker har. (eldre enn oss altså!) Og det ble vedtatt med 2 stemmer.!

I går hadde vi en lang tur i Bayona bukten til Panzon. Turen var på  ca 1.6 mil og nydelige omgivelser.Vi spiste tapas til lunsj og som vanlig var det en overraskelse hva vi fikk. Vi hadde blant annet bestilt "pil pil" men det liknet ikke på " pil pil" vi har fått før. Men det gjør ingenting så lenge det er så utrolig godt.

Vi hadde dagen før kommet i snakk med Dennis. Han er en pensjonert sjef  for Warner Brothers England. Han seiler båten sin, en Amel 53 fot, 16 meter, hjem fra Italia. Amel er av forståsegpåere utpekt som drømmebåten for langturseilere. Vi hadde veldig lyst til å se den inni, og vi ble ganske umiddelbart invitert inn på en "guidet tour" . Til gjengjeld fikk Dennis en omvisning hos oss. Dennis var et spennende bekjentskap, bare synd han skulle motsatt vei. Han hadde med seg en kamerat, Bernie, som mannskap. Bernie fortalte meg at han hadde vært aktiv seiler siden 1962 så han var ganske senior på de 7 hav. De hadde det travelt nå med å komme seg hjem. Ikke  uventet var de opptatt av været over Biscaya. 15  august er et datoskille for å krysse Biscaya.  I tillegg var Dennis, som han utrykte det, en lykkelig gift mann, og nå ventet konen på han og syntes at 2 mnd var lenge nok å bruke for å seile Amelèn hjem.

Fred ble ganske imponert over endel av løsningene i båten. Blant annet motorrommet, at båten var   vedlikeholdsvennlig (merk: ikke vedlikeholdsfri) og vi var begge enige i at kjøkkenet var i særklasse. Det er franskmennene opptatt av sine båter. Amelverftet er eid av arbeiderne og selve båten har, ifølge Dennis, ikke endret seg på 14 år. Det er visstnok 3 års ventetid på å få seg en ny Amel. Men vi ble ikke fristet. Vi er svært fornøyd med Drømmefangeren vår. Hun er fantastisk å være på langtur med, men samtidig en båt vi kan bruke til kystseilas.

En kveld i Bayona hadde vi besøk av Jane og Colin. Fred gikk på SSB (single side band) kurs i South Hampton med Colin denne våren. Det var derfor veldig hyggelig å treffe dem i Bayona.. Jane og Colin skal selge hus mm til våren og legge ut på en 7 års jordomseiling. Det var iallefall det han fortalte oss før Jane kom. Hun modererte dette kraftig, og la inn betingelsen om at hun ville prøve det ut ett år før de tok den endelige bestemmelsen. Sikkert ganske klokt!!

Colin og Fred har nå testet å sende mail via SSB radioen og vi  ikke lenger avhengig av internett oppkopling. Vår adresse er LK8946@sailmail.com. Dette er gratis for oss, men det tar lang tid å laste ned. På den annen side har vi jo god tid.

Et av målene med å ha et sabbatsår er å få lest mange bøker. I så måte ligger jeg ganske godt an. Jeg har som allerede nevnt lest 2 av Sue Monk Kidd, Bienes hemmelige liv og Havfruestolen- kan anbefales. Deretter koste jeg med Den sjette klagesang av William Broderick. Altoppslukende bok bygd opp rundt klosterets rolle under 2.verdenskrig. Noen sammenligner Broderick (sies det på omslaget) med Le Carre. Neste post på programmet er å lese Klokkene ringer for deg. (Hemingway) Å lese om borgerkrigen i Spania mens vi seiler i Spania er en fantastisk bakgrunn. Klokkene ringer for deg er en bok jeg trodde jeg hadde lest, men det hadde jeg altså ikke. Vi har lastet Dreamcatcher med ca 200 bøker. Nok å ta av, og dette er bøker vi har hatt i hyllene hjemme i mange år. Ofte når jeg passerer bokhyllene tenker jeg at: "snart, snart så skal jeg lese deg". Men så blir det en høyaktuell krim, for ikke å snakke om et reisemagasin eller ukeblad. Ja, sånn er det bare Det blir 10 minutt på sengen i en travel hverdag.

Jill og Alan tok farvel med oss i Bayona etter nesten 2 uker hvor vi har seilt sammen og gått ut å spist og kost oss om kveldene. De har vært et utrolig hyggelig følge, men de ville til Lagos, Portugal. Det skal visstnok være en god havn å legge båten i dersom man ønsker en liten tur hjem. De vil fly til til London ( Limington- South Hampton) for å besøke familie før de legge kursen til Madeira. Der har vi en liten plan om å treffes igjen. De seiler også  ARC- så der er nok et treffpunkt

Takk til alle dere som har lagt inn hilsen i gjesteboken, utrolig kjekt å høre fra dere. Vi håper mange bruker den røde knappen på venstre siden.

Anne Grethe og Fred.

 

                  

   

 

  

     

    

    

 

 

På Islas Cies traff vi Dumle (www.dumletur.com).  De seiler i 1 å r som vi, og har permisjon fra jobbene. Vi tilbrakte  koselige stunder sammen med Elisabeth, Øyvinn, Ina, Lene og Jens. Bildene viser  bl.a. "toppturen" til fyret på Islas Cies som  Ina, Elisabeth og jeg (Anne Grethe ) gjorde en ettermiddag.. Fyret var innhyllet i kveldståke og vi fikk derfor ikke den storslagne utsikten vi ellers ville fått.

Fred og jeg fikk raskt en rutine. Den besto av  (som vanlig ) havregrøt til frokost, en lang spasertur i løpet av dagen, mange sider lest i hver vår bok, lunsj på en  av "restaurantene" på øya og en deilig middag i båten. Strendene på Islas Cies er fantastiske. Ingen støy og god avstand mellom soltilbederne.  Vi hadde noen avslappende dager her.

 

 

 

       

   

     

         

     

 

Oppdatert 2 september.

Bayona, Spania:  42o07'N  008o 50'W

På grunn av tåke valgte vi å gå inn til Bayona igjen før vi fortsatte til Portugal

l

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Mail: fred.skaarland@chello.no