Home

     Reiserute

     Reisebrevene

     Linker

     Mannskap

     Båt

     Bilder

    

    

 

 

 

 

    

     

+

    


 

 

 

 

Reisebrev fra Dream Catcher

Avreise og overfart Nordsjøen,

28 mai 2006

Nå nærmer avreisen seg med stormskritt. Etter påske føltes det som tiden gjorde et jump og siden har det vært hektisk med mange baller i luften samtidig. Det er mange praktiske ting som skal på plass som å  pakke ned alt  i huset og flytte ut. Det var en mye større jobb enn vi hadde tenkt (er det ikke alltid sånn?) Vi fikk kastet en stor container med haug på i samme rennet. Vi så på hverandre etter den jobben var gjort og var skjønt enige i at vi skulle være flinkere å praktisere en minimalistisk stil når vi kom hjem. Som Piet Hein (Kumbel) sier

"Jeg går å gør orden i 10.000 ting

jeg mente tilhørte meg

Plutselig oppdager jeg en sannhet deromkring

at eier du mer enn 8 ting

så eier tingene deg"

Det spørs da hvordan det blir å leve med mye mindre. For nå bor vi altså i båten og har plukket de dongeribuksene og shortsene vi vil ha med. Det er litt stusselig å kle seg når jeg skal på jobb. Det er ikke det store utvalget. På skofronten en det veldig enkelt. Jeg tar de svarte hver dag.

Det praktiske i å forberede et sabbatsår er travelt og litt nervepirrende. Har vi glemt noe og hva sier andre som har vært i samme situasjon? Vi leser bøker og blader og fører litt spingende samtaler om alt fra hvordan vi håper og tror været vil bli til Scotland, hvordan organisere vakter, rutiner osv. Det er nok å diskutere og det er ikke alltid vi klarer å komme i mål med konklusjoner. Det er heller ikke alltid poenget.  Jeg tror at det er et underliggende behov som ligger til grunn for disse diskusjonene, og det er behovet for å være følelsesmessig forberedt.

Det er ikke så lett å være forberedt på noe man ikke helt vet hvordan  vil bli og sånne samtaler er med på å sveise oss sammen slik at vi får noen felles forventinger til hvordan vi ønsker å ha det på vår båt. Skal vi som bor i Dreamcatcher  være trygge på båten må vi være trygge på hverandre og ha mange felles forventninger.

Sånn bruker vi tiden på å forberede oss på det som kommer. Men hva med det vi reiser fra? Det gjelder også å ha noen felles referanser til det vi forlater. Vi har et aktiv og spennende liv sammen både på jobb og privat. Plutselig er vi uten disse faste holdepunktene. Og ikke minst er vi uten familien vår og vennene våre. Det er en livskunst og kunne forlate noe veldig kjent og kjært, befinne seg her og nå og kose seg med å være underveis. Jeg vet ikke helt hvordan jeg vil greie det. Vil jeg bruke mye tid på å tenke på alle hjemme? Slike spørsmål tumler jeg med i ledige stunder.

Heldigvis er det veldig mange som ønsker å besøke oss, og det er jeg veldig glad for For meg er denne turen en mulighet for Fred og meg å bruke mye tid på hverandre samt å dele noen fantastiske opplevelser med de vi bryr oss om.

Vi planlegger avseiling fra Stavanger 17 juni. Vi seiler til Inverness, Scotland. Michael og hans kjæreste Tora og Kjetil seiler sammen med oss over Nordsjøen.

Tove og Hans slutter seg til oss rundt 1 august og vil seile sammen med oss over Biscaya fra Cork, Irland til La Coruña, Spania.

Tove, Hans og Kjetil vil delta sammen med oss i ARCen som starter i Las Palmas26 november. Vi regner med at vi trenger snaut 3 uker over Atlanterhavet og ankommer St Lucia i midten av desember

31 mai 2006

Akkurat 17 dager til vi reiser. Et helt eventyr som venter på oss. Vi gleder oss veldig. Nå bor vi i Vågen i Sandnes. Det er ganske artig med et transportabelt hjem. Årsaken til at vi seilte her i helga var at vi skulle ha vinklubb hos oss  på lørdag. Hva passer vel bedre å la gjestene slippe taxikø og dyr drosjeregning?  Vi likte så godt havnen at vi like godt har slått oss til her denne uka. Det tar forresten like lang tid å kjøre fra Sandnes til Stavanger på jobb, som fra Sandal til jobb. Vi hadde bestemt oss for å ta toget, men slike ideer er alltid best på kveldstid.  Har ikke helt svart samvittighet  da vi kjører 2 i en bil. Jeg mener det kunne vært verre.!!

I det siste har vi hatt mange sosiale treff. Sist onsdag mønstret far på båten. Vi seilte til Usken og koste oss med egenhendig flybåren rødvin fra SA og god pastarett med mye chili og hvitløk. Vi satte lunken på og tok en ankerdram i cockpit og deretter forflyttet vi oss til salongen. Deilig og avslappende onsdag kveld. Far mente at det var en god mulighet for at Karin og  han kom på besøk til Azorene. Jeg  tror nok han synes det er leit at helsa ikke holder til et langt legg.  Det synes vi og, men et besøk på Azorene er et fint plaster på såret. Håper det lar seg gjøre. Torsdag morgen ble det servert egg og bacon og deretter måtte vi bare konstantere at det var midt i mot. Det ble motor inn til Stavanger  hvor  far styrte til vi la til  i Vågen Stavanger.

Der mønstret far av og vi traff Harry Z  og  Ringhorne www.fjordsailing.com.  Elin og Erik på Harry Z har vi truffet ved flere anledninger og det var artig å treffe Ringhorne.  Det var spennende å være tre båter som skulle seile ARC og Harry Z hadde arrangert en liten pressekonferanse .(Stavanger Aftenblad.) Akkurat hva det blir ut av det vet vi ikke ennå, vi får vente å se. Deretter spiste vi masse god mat som Elin og Erik  hadde laget og det ble veldig hyggelig. Vi hadde invitert Tove og Hans (som blant annet skal seile med oss fra Grand Canaria )og Tove hadde med seg ostekake til kaffen.

Fredag hadde vi fri fra jobb og ordnet en rekke praktiske ting. Sigurd var med oss fra fredag til lørdag og om kvelden ble vi igjen et lystig lag.  Fokkeslask Karin stakk også innom.:)

Ellers har vi også hatt besøk av Anne, mor, Linda, Hanne Sofie og Olga. Det siste var veldig kjekt da det hadde knyttet seg litt spenning til om Olga ville klare å komme ned trappene i båten. Det gikk veldig fint og vi kan trygt gjenta det.

 

8 juni 2006

Dette må være den kaldeste våren på flere år. Sånn passer det å seile til varmere strøk :) For oss som har sett på kalenderen når vi pakket klærne vi skulle| bruke på jobb fram til vi dro, har det vært tvingende nødvendig å investere i strikkejakke og lang ermet  topp mm.  Alltid kjekt mede en anledning å fornye seg., selv om det ikke har vært tid til de lange shoppingrundene.

Vi ligger forresten litt etter tidsskjema når det gjelder å gjøre båten seileklar. Det stresser oss begge, men  det er Fred som kjenner ansvaret tynger mest.  Vi har hatt problemer med Daviter som er feil montert,  stereoanlegget tok kvelden og ikke minst watermakeren som aldri dukker opp når den skal. Fred har tatt  den strenge tonen og det nyttet til slutt. Så det går nok fint . Innimellom har vi diskutert stuing og andre praktiske ting.

I morgen  skal vi hente medisinene som Kjersti ( skipslegen  vår) har skrevet ut . Takk Kjersti!  Resepten var på flere A 4 sider og vi er da i de beste hender når det gjelder de  fleste infeksjoner, smerte tilstander, søvn problemer, forgiftninger mm. I tillegg har vi gått på sy  kurs hos Kjersti og lært å sy på hennes kontorstol. Det kan jo bli litt annerledes å sy i hud så det håper vi  å unngå.  Fred hadde en ide om at det var det best å sy i meg for å få en realistisk øvelse,  men da satte jeg foten ned. Jeg hadde ikke å lyst å sy i han heller....Andre småprosjekt er salg av bil. Det er mitt ansvar og oppgaven er herved snart utført. Det er deilig med alt som kan strykes av lista.

I helga var det veldige mange hyggelige treff med venner og familie. Linda, Andreas, Hanne Sofie og Timmi overnattet hos oss fra fredag til lørdag.  Det regnet veldig og var ikke vind, så skipperen bestemte at det ble Galeivågen om natta. Vi spiste en kjempegod middag  (om jeg så skal si det selv) og Linda hadde med seg en god flaske Rijoja  og jordbær fra Geir Joa som vi koste oss med. Kvelden ble avsluttet med 2 filmer. Den første for voldelig og den siste for dårlig, men vi fikk spist mye sjokolade og kost oss.

Lørdag blåste det opp i 22 knop og vi hadde en liten seiltur før Linda, Andreas og Hanne Sofie  gikk i land.  Vi sa farvel til Andreas ( som skulle tilbake til Bergen) men vi håper å se han i Cascais sammen med Linda og kanskje Michael i høst. Det var en god ide som jeg satser på at Linda følger opp.

Deretter seilte vi til Rossøysundet  for å treffe Helen og Bjørn. Ved siden av oss lå en Contrast og plutselig dukket Tor Andreas opp. Kjempekoselig. Vi fikk da hilse på sjarmtrollet i Baby Bjørn på Tor Andreas sin mage. Grete fortalte at han lignet veldig på sin far :) Deretter hadde vi TAPAS i cockpit  til sene kvelden.  Vi diskuterte  reiseruter og vi gleder oss veldig  til at Helen skal feire 50 års dagen i BVI ( British Virgin Island)

Søndag hadde vi en avtale med Liv og Svenni. Vi spiste masse god mat på Bevare meg vel og tok en night cap på Broremann. Det ble siste gang vi så de før de kommer til Grenada og feirer nyttår med oss.

Så sånn går tiden. Det blir mange farvel og det er jo sterkt på mange måter.

 

17 juni 2006  Reisen har startet!!

Lørdag morgen møtte jeg opp i Vågen i Stavanger utstyrt med fotoapparat og videokamera for å forevige avreisen til Dreamcatcher og dets besetning.

Skipperen fortalte meg dagen før at han hadde satt avreise til 10.00 i boka så jeg troppet opp 20 minutter før men da var allerede fuglene fløyet.

Skipperen på HarryZ som jeg snakket med på Lundsvågen senere på dagen sa at de var observert ved Tungenes i ni-tiden......

Jeg regner med at de får en fin tur over til Skottland, de startet med vinden omtrent imot, men søndag skiftet det til sørlig. Første etappe over til Inverness er vel ca. 350 Nm hvis jeg husker riktig og med snittfart på 150 Nm + i døgnet er de vel fremme mandag ettermiddag/kveld. Uansett så må de avpasse ankomst i forhold til tidevann da det er ganske grunt i havneområdet i forhold til Dreamcatcher som stikker ca. 2.3 m. Det er i overkant av 6m forskjell på flo og fjære der borte.

Nå avventer jeg posisjonsrapporter slik at vi kan følge med på hvor de befinner seg.

Jeg skal assistere med å oppdatere hjemmesiden når de ikke har tilgang selv, og under overseilinger legge inn informasjon som sendes meg via tekstmeldinger på satelitt telefonen.

Ove

19 juni 2006 Første etappe vel gjennomført!

Fikk sms fra Fred mandag kveld med beskjed om at de var kommet vel frem til Inverness i Skottland,

faktisk var de fremme kl. 08.00 mandag morgen. Det betyr at de har hatt en fart i overkant av 7 knot.

Ellers melder Fred at alt står bra til og de koser seg og hilser til alle kjente!

Ove

Inverness 20 juni

                        Ny e-mail adresse. fred.skaarland@chello.no

Kjetil mønstret nettopp av for å reise hjem igjen. Han mønstrer på igjen i november for å være med i ARC.

Her er det nå mange skandinaviske båter som er på veg hjem etter et eller flere år på langtur. Skal bort å snakke med de nå.

I går feiret vi bryllupsdagen med et bedre måltid og etterpå gikk vi på pub. Det var en skikkelig opptur. God mat, godt øl og ikke minst mye god musikk. Det var 6 stk som satt med et bord og spilte skotske viser.

Mvh, Fred

 

23 juni 2006,  Fort Augustus, Caledonian Canal

 Vi forlot Invernes i morges etter at vi hadde tanket diesel og vinket 3 norske båter farvel. De skulle hjem til Norge etter ett til tre års seilas i fjerne farvann. De var nok noe spente på forholdene i Nordsjøen siden det i tre dager har vært lavtrykk der.

Vi sluste oss opp fra Inverness og hadde en flott tur på kanalen i skjønne omgivelser. Først i en forholdsvis smal kanal før vi etterhvert kom til Loch Ness. Været var sånn passe, overskyet, lite vind og motvind, men naturen var praktfull og slottene var praktfulle.

Det var en militærøvelse, så vi hadde lavtflyvende jagerfly og transportfly over oss 6-7 ganger. Vi fortsatte Michaels gitarkurs og lærte oss noen nye grep på gitaren, mens vi gikk over Loch Ness .

Juni 2006 Caledonian Canal

Nå hopper jeg tilbake tilbake til sailaway partyet vårt. Aldri har så mange vært ombord i Dream Catcher. Jeg talte at vi hadde vært  over 60 stk fra 1500 til 2100.  Aldersspredningen var fra 5 mnd til godt voksen. Thorvald på 5 mnd  var også med på festen. Han hadde med seg sin mamma og pappa naturlig nok. :) Ole og Brita. Brita , Thorvald  og mor kommer kanskje en tur til Lisboa.

Mor kom tidlig ( før alle andre) og vi hadde en siste kopp kaffe sammen før vi treffes i Lisboa i september Hun hadde med seg en liten fisk som bringer lykke. Mor og Kåre planlegger også å fly til Tobago i februar og treffe oss der. Far og Karin var der og  hadde med seg bøker, lykketroll og gode ønsker.  Anne, Linda og Marius tok også farvel, det var en vemodig og spesiell kveld.  Vi håper å se alle 3 i løpet av året. Linda kommer til Karibia sammen med mot og Kåre, Anne kommer kanskje til Kanariøyene og Marius vet ikke helt.

Fra 1500 og i noen timer var det mange kollegaer som stakk innom. Jeg vil savne dere alle. Jeg er glad for at jeg har fått permisjon og at jeg har en kjekk jobb og mange kjekke kollegaer som venter når jeg kommer tilbake,

Takk til dere alle som kom for å ta farvel med oss. Vi fikk  mange fine oppmerksomheter  og råd med på veien.

Dagen etter gikk vi ut av Vågen kl 0900. Som Ove allerede har nevnt endret vi på våre planer. Beklager til dere som stilte opp kl 1000. Vi ble revet med

Turen over gikk veldig bra. Det er totalt 330 nm og vi brukte ganske nøyaktig 26 timer for vi klappet til kai i Seaport Marina. Vi var raske med å spyle båt og vaske den innvendig. Så serverte vi champagne,  og deretter bar det rett til Inverness hvor vi spiste lunch. Det var utrolig tilfredstillende at alt hadde gått så bra. Dette var min første  havseilas over 1 døgn. Det ga mersmak, og det var deilig at ingen ble syke. Nå skal det nevnes at vi ikke hadde mer enn 3,4 m høye bølger på det meste, så  vi var heldige.  Kjetil bestilte fly fra Aberdeen og reiste hjem tirsdag. Vi hadde det veldig koselig med han som mannskap og vi gleder oss til han mønstrer på igjen. Det blir på Kanariøyene. Kjetil, Tove og Hans har bestilt samme flybilletter og kommer 23 november. Akkurat tidsnok til at vi kan handle inn mat til seilasen over Atlanteren. Mer om det siden. Mat er et viktig tema som vi ikke kan behandle overflatisk.:)

Men for det skal vi kose oss ei uke her i Scotland. Vi planlegger å seile til Oban på onsdag. Det skal være veldig vakkert der, og vi legger oss  i Oban Yacht Marine, Kerrera.

 

Takk for alle sms vi har fått. Vi er en hund etter de, så bare skriv flere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Mail: fred.skaarland@chello.no